Skjenkebevilling på Tangen

Tekst: Marte Isaksen og Stine Frivold
Foto: Marte Isaksen

I januar i år ble det vedtatt at Tangen vgs vil få skjenkebevilling i skolens restaurant, Himmel og Hav. Eva berg, rektor ved skolen, og Wenche Westergren, avdelingsleder på restaurant og matfag, er svært fornøyd med avgjørelsen.

I forkant av at Tangen flyttet til sin nye adresse ble det søkt om skjenkebevilling til restauranten <<Himmel og Hav>> som befinner seg i første etasje av det nye bygget. Først ble det sendt en søknad til fylkesrådmannen som støttet forslaget. Deretter ble den behandlet av administratoren ved Kristiansand kommune. Formannskapet stemte flertall, mens det var SV og KRF som stemte i mot. Disse anket saken til bystyret, hvor saken ble behandlet i januar. Søknaden fikk flertall og ble stående.

For elevene vil dette innebære å lære hvordan man skal servere alkohol, og ha kunnskaper om både vin og øl. Avdelingslederen for restaurant og matfag, Wenche Westergren, hevder at eleven vil ikke merke den store forskjellen i undervisningen, annet enn at de vil få opplæring også innenfor dette.

Tilbudet om alkohol vil selvfølelig ikke være tilstede i skoletiden, eller under restaurantens åpningstid, sier Eva Berg. Kun til lukkede arrangementer vil tilbudet stå. Også under lukkede selskap der elvene ikke er involvert. Slik at man kan låne lokalet til for eksempel feiringsmiddag eller bedriftsmiddag.

Både kantinen og restauranten er drevet av profesjonelt personell som har flere år med god erfaring innenfor yrket, og ettersom at man visste at tangen ville få store lokaler til nettopp kantine og restaurant søkte vi om vedtaket, sier rektoren. De to ser ikke på skjenkebevilgningen som annet enn positivt og mener at det kun vil få positive følger for skolen

Næringen som dreper for penger

Tekst: Mari Støle
Foto: NOAH / Dyrebeskyttelsen

Hva ville du sagt hvis du ble plassert i et bur som er like lite som en handlevogn, der alle dine naboer er, som deg, stengt inne i små nettingbur. Må den i buret over deg på do, får du deg en uventet og ubehagelig dusj. Er du uvenn med en i samme bur som deg kan døden stå for tur. Det er slik dyrene på pelsfarmer har det.

NOAH - en anti-pels organisasjon

Torsdag 21. januar hadde NOAH sitt sjette fakkeltog mot pels. I åtte byer stilte tusenvis av engasjerte mennesker opp med plakater og fakler. Fakkeltogene har økt interessen og satt stor fokus på pelsindustrien og dyreoppdretting. Siden sitt første fakkeltog har NOAH utrettet mye. Stadig flere mennesker er klar over hvordan dyrene på pelsfarmene har det, og de fleste i dag vet at vi ikke trenger pels for å holde oss varme. Vi har mange materialer vi kan bruke til klær, som IKKE innebærer å skade dyrene. En pelskåpe består av ca. 80 mink. Altså 80 liv for et varmt klesplagg. Når vi har så gode alternativer til pels som vi har i dag, er det verdt det?

“Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge. ”

- Den Norske Veterinærforening, 2009

Minker og rever på skandinaviske pelsdyrfarmer

Så hvorfor er dyreoppdretting fortsatt lovlig?

67 prosent av norske pelsfarmer er blitt lagt ned siden 1996. Men med 414 resterende pelsfarmer i drift, er det fortsatt en lang vei igjen til at alle er blitt lagt ned. Til tross for at de fleste politiske partiene har vært svært positive til avvikling av all pelsdyrnæring, så har det ikke blitt til de store endringene enda. Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Italia, Kroatia og Irland har lagt ned mange pelsfarmer og forbydd pelsdyroppdretting. Det er på tide at Norge følger etter. Hver gang jeg ser ei gammel dame med en pelskåpe blir jeg litt småkvalm. Alt jeg tenker på at den kåpen en gang var et dyr. Jeg mener at ville dyr er noe av det som bidrar til å gjøre naturen vakker. Det er unaturlig at et dyr skal leve på en pelsfarm, når dyret er skapt for å leve i det fri. Det går imot alle instinktene til et dyr å leve innesperret. Dyrets naturlige bevegelser er ikke lengre mulig i et lite bur. Dyr har også følelser, akkurat som oss mennesker, og selv om vi alle vet det, blir dyrene likevel behandlet på denne måten.

Cultiva – Sport eller kultur?

Tekst: Maria Mørkestøl
Foto: Per-Kåre Sandbakk/NRK

Cultiva holder millionbeløp tilbake inntil Stiftelsestilsynet har klargjort om de kan fortsette å gi støtte til sportsformål.

Cultiva er en stiftelse med formål om å gi økonomisk støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Sørlandets hovedstad, Kristiansand. Nå setter de en stopper for utdeling av penger. Grunnen til dette er at det statlige Stiftelsestilsynet skal bestemme om Cultiva kan fortsette å gi støtte til sportslige arrangementer.

25. november i fjor gav bystyret et klart nei til å gi IK Start seks millioner i støtte. De oppfordret samtidig Cultiva til å finansiere fotballklubben. Cultiva sa ja til å gi vekk millionene til Start. I det hele tatt er det mange som mener det er feil at Cultiva gir stipend til sportsorganisasjoner og -arrangementer. Cultiva må velge, enten får de gi penger til det de skal, som er kultur, eller så får de skifte navn til Sportiva, og begynne å gi penger til sportslige arrangementer.

Det er også støtte å få for de unge i Kristiansand. Cultiva Ekspress er navnet på stiftelsen for de unge som søker prosjektstipend. Ekspress driver også workshops som man kan være med på, og ikke minst kan de unge håpefulle få hjelp til prosjektene sine av en mentor.

Så får vi se hvordan det går, om Cultiva Ekspress holder seg til kun kultur i framtiden, eller også de må være økonomisk støtte for fotballen og annen sport. Men at det vil bli en diskusjon hvorvidt stiftelsen skal bli hetende Cultiva eller Sportiva er sikkert.

Fakta om Cultiva:
- Etablert 6. desember 2000
- Navnet kommer fra det latinske ordet “cultio”, som betyr “å dyrke”
- Cultiva sikrer arbeidsplasser og gode levekår i byen ved å gi penger til kunst- og kulturprosjekter.
- Pr. 31. oktober 2006 forvaltet stiftelsen en kapital på 159,6 millioner kroner.

Kan ikke Norge bare kjøpe Island?

Lederen – Henrik Govertsen

I 2008 opplevde verden en av historiens verste økonomiske kriser. Deler av det internasjonale markede falt sammen, og drøssevis av mennesker rundt om i verden ble arbeidsløse. Det var likevel et lite land i Vest-Europa som skulle bli krisas store taper; nasjonen Island var nær å gå konkurs. Det skapte enorme overskrifter og oppmerksomhet i tiden som fulgte. Mange har vel kanskje stilt seg spørsmålet; kan ikke Norge bare kjøpe Island?

Island er en viktig nasjon i Vest-Europa, blant annet fordi de gjennom årenes løp er det landet som kanskje har tatt best vare på kulturen fra norrøn tid. Av alle land som en gang var norrøne er islandsk det språket som ligger nærmest det originale norrøne. Historisk sett har Norge mange fellestrekk med Island. Vikingtiden stod sterkt i begge landene, og de var begge beryktet i verden for sine vikinger som drakk, stjal og myrdet. Det er klart at i forhold til et eventuelt oppkjøp så er det jo fordeler med den relativt like historien.

Men hvorfor vil vi kjøpe Island? Er det fordi vi bryr oss om dem, eller er det fordi vi ønsker oss makt? Norge er et lite land som gjennom historiens løp har vært en form for nikkedukker som har lite innflytelse på verden. Men det er klart at dersom vi kjøper opp diverse land, og dermed redder dem fra konkurs og styrer dem videre, så vil jo det forandre verdens syn på oss. Vi vil fremstilles som the good guys og frelseren. Dette samtidig som vi plutselig får mer land og flere folk å styre over. Det kan jo etter hvert utvikle seg til å bli avgjørende for Norges framtid, og Norges stilling i verdenspolitikken. Kanskje vi kan gå fra å være det lille landet i nord som er flinke med fred men som ingen har hørt om, til å bli mer kjent og få en bedre innflytelse på verdenspolitikken.

Men er det ikke respektløst, egoistisk og utspekulert å bruke et lands økonomiske fall til vår egen fordel og oppreisning? Utnytte det at Island er nært å gå konkurs til å gi oss selv mer makt?

Men politikk er jo utspekulert!

Ja, og når resten av verden er så maktsyke og utspekulerte, da må kanskje vi, lille Norge, også hive oss på den bølgen, eller hva?

Men er det så lurt å kjøpe Island, sånn rent praktisk? Ja, som nevnt så får vi mer land, og grunnlag for mer makt. Men et land som er nær å gå konkurs må vel ha en saftig gjeld i tillegg. Skal Norge bare overta den også? Bruke av vårt oljefond – våre penger – for å betale gjelden til en liten nasjon nordvest for oss? Er det dette vi vil? Er det egentlig så lurt? Og er det så mye makt å hente?

Jeg tror Norge bør fortsette å bygge sin egen identitet. Det har de gjort de siste 100 årene, og vi har absolutt klart å bygge opp et sterkt land på kort tid. Dette kanskje spesielt etter andre verdenskrig. Jeg tror også vi bør fortsette å bygge opp vår nasjon på egen hånd. Vi har en nasjon vi har god grunn til å være stolt av, og jeg tror ikke utviklingen av nasjonen Norge er ferdig.

Lederen er skrevet av redaktør Henrik Govertsen (bildet)
Foto: Thor Udø

Mandal, Soleklart?

Tekst og foto: Malin Wiig Stangeland

Midlertidige parkeringsplasser i Mandal

Mandal har den siste tiden tatt i bruk et nytt slagord, som noen mener skal speile byen og gi en visjon av hva man kan forvente at den byr på. Mandal – soleklart! var vel kanskje å ta litt hardt i? Hva er soleklart, og hvem la egentlig fram dette slagordet? En ting som i alle fall er sikkert er at Mandal soleklart er byen som er tregest når det gjelder utvikling. For å ta et eksempel kan vi ta fram Mandals nye Amfisenter, som i følge planene skulle stått klart i det nye året 2010. Dette kan vi nok se langt etter, for senteret det er ennå ikke begynt på. Det som er trist er at syv år har gått siden Mandal kommune opplyste om begynnelse av utbygning av det som skulle bli et nytt stort kjøpesenter. Noe som faktisk har skjedd er riving av gamle rutebilstasjonen, hvor Sørlandsruta hadde kontorer. Dette bygget var ikke av det flotteste i byen, så at det forsvant gjør nok ikke så mye for de fleste, men det som har kommet som erstatning er en hau med nye midlertidige parkeringsplasser som heller ikke er så veldig vakkert midt i Mandal by. Noe må vi kunne tåle, men vi får se hvor lenge disse midlertidige parkeringsplassene blir værende. Spør du Mandal bystyre vil de nok ”soleklart” forsvinne når tiden er inne for utbygning av Amfisenteret. Men når dette blir kan vi visstnok være så gode å lure oss i hjel på.

Men hvorfor vil Mandals innbyggere vise til en falsk visjon? Mesteparten av Mandals innbyggere drar til Kristiansand når de skal handle, dette fordi at byen har et mangfold av butikker og godt utvalg av varer. Men hvordan har de klart dette? Når sant skal sies så har også Kristiansand et ganske mye større innbyggertall på hele 80.000, målt opp mot Mandal sine 14.000. Dette har nok en god del å si for hvilke kjeder som kan etablere seg i byene, men Kristiansand har likevel noe Mandal ikke ennå har; fornuft til å tørre å satse! Tross finanskrisa som har vært kan ikke alt legges på is, for vi trenger nye visjoner, ideer og mål. Mål som skal oppnås! Det som gjenstår å se nå er hvordan det går med det planlagte kulturhuset som skal stå klart på nedre Malmø i Mandal i 2012. Vi venter spent og tillater oss selv å si at vi ikke tror det før vi får se det.

Dagens Amfi-senter i Mandal

Mandal er på vei i feil retning, og flere og flere vil søke de større byene hvor de kan få det de trenger. I tillegg mistet Mandal også nettopp sitt eneste parfymeri som har vært i byen i 11 år. Mange fortvilede kunder må nå til Kristiansand for å få kjøpt samme tilsvarende selektive produkter og det som skjer når denne handelen blir tatt her er at resten av dagligdagse varer og produkter også blir handlet i Kristiansand. Det Mandal ikke ser er at de mister sine egne innbyggere, ikke bare forbipasserende eller tilreisende fra andre byer som egentlig er målgruppen til Mandal. Når alt dette er sagt er Mandal likevel en by full av kultur og aktiviteter. Særegenhet er noe som står høyt, både på godt og vondt. Mandal er kanskje ikke ment å være den største handelsbyen, så muligens må vi bare akseptere å måtte dra til Kristiansand når man skal handle. En liten tur til diverse nabokommuner er jo ikke å forakte? Både når det gjelder tilreisende fra Lillesandsområdet, Søgne, Mandal og Lindesnesregionen. Likevel må det sies at disse små bykommunene som ligger spredt rundt på Sørlandet virkelig har noe helt eget å by på. Tradisjonsrike festivaler, byliv og et nært og godt miljø. Hvem vet, kanskje Kristiansand har noe å lære av sine nabokommuner de også? Slik som Mandal by soleklart har noe å lære av Kristiansand.

Rånemiljøet i Søgne

 

Tekst: Rebecca Sortland
Foto: Elisabeth T. Thomassen

Søgne er for mange folk kjent som et harry bondeland. En del av grunnen til dette er de såkalte Søgnerånerne. Faste ruter, faste biler, store stereoanlegg med jenter som passasjerer. Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, som betyr ukastrert hanngris.

Rånerne pleier å ha faste ruter som de kjører, og er det glatt på veiene med mye snø, så er det Høllen Vest og Lohnelier som gjelder, da det handler om å sladde så mye som mulig. Høllen – Tangvall er også en fast strekning, hvor det også er stopp på Esso for å hive innpå den berømte Essoburgeren. På Ålo kjører de også som villmenn hele året.

- Bakhjulstrekk og massivt stereoanlegg er en selvfølge, sier råneren Andreas.

Vi trenger nesten ikke spørre om favorittbilen:

- Volvo, og for noen outsidere går det i BMW eller Golf, sier søgneråneren Joakim.

Fordi de bruker så mye tid i bilen sin, er komfort viktig, og det er viktig å fikse opp bilen, på utsiden som innsiden. Med senket bil, spoilere og sotete vinduer kan det virkelig ikke gå galt. Wunderbaum og muligens et par terninger er noe det er særdeles viktig å ha hengende fra speilet. Når Wunderbaumen er oppbrukt, så skal den fremdeles henge midt på frontruta. Til jul kan bilen kanskje bli pyntet opp med litt julelys, og gjerne et lite juletre med lys på panseret. Innsiden blir fin med skinnseter, rally-pedaler, stilig girspake og jenter i passasjersetet.

Passasjerer er alltid med, aller helst jenter som kanskje er litt småredde, eller gutter som bare sitter på for de ikke har lappen eller bil selv.

- Vi er jo flokkdyr, blir det sagt. Rånerne holder nemlig sammen. Moro og et lite stykke tidsfordriv er grunnen til disse råneturene. Folk som sier at de er flinke og råe på sladdinga, men som egentlig ikke har kontroll i det hele tatt, blir ikke godt tatt imot.

- Det er bare irriterende, sier rånerne vi møter.

Vegvesenet har også bekreftet at de har godkjent at veiene i Søgne og Songdalen blir brukt til årets arrangement av Rally Sørlandet 2010. I Søgne er det Årstølvegen som skal brukes.

Flyets og flyplassens sikkerhet

Kronikk: Ragnar Hatlem

Flyplasser og fly er et attraktivt mål for terrorister. Vi hører til stadighet om terrorangrep og folk som blir stoppet i kontroller med sprengstoff og våpen. Mange blir hindret før de rekker å fullføre angrepet, men det finnes ennå folk som klarer å bringe med seg sprengstoff på flyet (den aller siste: mannen med sprengstoff i trusa, første juledag 2009). Så lenge det finnes ett gjennomført angrep i året, så finnes det årlig ett for mye. Når først et slikt angrep blir fullført, utgjør det ofte et massedrap.
Dessverre fungerer sikkerhetspraksisen til de fleste flyplasser verden over dårligere enn hva den kunne gjort fordi det blir handlet alt for passivt. Istedenfor å komme terroristene i forkjøpet med konstruktive sikkerhetstiltak som forebygger angrepene, ligger alltid flyplasskontrollene et skritt bak. Et skritt bak det første angrepet! Med andre ord forandrer man bare angrepsmetoden. Man lar terroristene angripe på nytt, men ikke på samme måte.
Det er for eksempel formodninger om at Madrid–bombene i 2004 ble utløst via mobilnett. Følgene av dette er at flere undergrunnsbaner deaktiverer mobilnettet.
Terrorister har også brukt bomber som var nærmest usynlige i alle kontroller, men som de måtte entre flytoalettet for å antenne. Da tenker jeg spesielt på flyet fra Ahvaz i 2009. Følgene av dette er forbud mot bruk av WC i fly innen 60 minutter før landing.
Det ble planlagt å bruke væskebaserte bomber på Heathrow i London, august 2006. Følgene ble forbud mot væsker inn på fly.
Terrorister gjemte bomber i skoene (sko-bomberen Richard Reid). Følgene er skokontroll.
Og videre fortsetter det. Poenget mitt er at det ikke nytter å opprette tiltak mot særegne angrep. Spesielt tragisk er det at terroristene ofte rekker å gjennomføre angrepet én gang før tiltakene blir satt i bruk. Man må bytte spillereglene og ikke la terroristene gjøre det første trekket. Sikkerhetskontrollene må i større grad begynne å bruke effektive og forebyggende forberedelser på angrep.

Et foretak som har fungert er forsterkede cockpit-dører, selv om dette er en direkte følge av 9/11-katastrofen. I 2004 ble det i Norge satt krav fra Luftfartstilsynet om at cockpit-dørene på flyene skal være skuddsikre og bare mulig å åpne fra innsiden. Det skulle hindre uautorisert inngang til cockpiten. Det sier seg selv at det blir vanskeligere å kapre et fly hvor man ikke bare kan spasere rett inn i cockpiten.
Noe jeg har stor tro på i fremtiden er den såkalte naken-skanneren. Den avslører absolutt alt man bærer på seg og jeg har stor tro på at dette kan føre til en gledelig stor nedgang i prosentdelen på hvor mange som klarer å bringe med sprengstoff på fly. Samtidig er det også mange aktive protester mot å integrere skanneren på flyplasser fordi den nettopp avslører alt. Inkludert piercinger, silikonbryster, intime soner, tatoveringer, proteser osv.
Skanneren er per dags dato foreløpig bare under testing på flyplasser i få land. England og Nederland er blant dem (Heathrow, Manchester og Amsterdam), og det er fortsatt stor tvil om den kommer til å bli brukt i Norge. I England er det også stor debatt om naken-skanneren bryter lover mot barnepornografi. Loven sier nemlig at det ikke er tillatt å lage uanstendige bilder av barn.
Denne diskusjonen har blant annet resultert i at en flyplass i Manchester nå ikke bruker skanneren på barn under 18 år. Selv mener jeg dette er tragisk og om fenomenet sprer seg til andre flyplasser vil det nok bare bidra til at terroristene utnytter barn til å få kruttet inn på flyet. Engelske politikere diskuterer derfor heftig om det skal vedtas nye lover som fritar flyplasspersonalet fra barnepornografilovene som hindrer dem i å utføre fullstendige sikkerhetssjekker.
Totalt sett ser vi uansett postive tall når det gjelder sikkerheten på flyplasser og fly. Spesielt etter 9/11-tragedien har vi sett flere direkte tiltak som har reddet mangfoldige liv. Men det finnes alltid rom for forbedringer og jeg har stor tro på at den nye skanneren kommer til å bli Slik fungerer skanneren utbredt innen få år og vil sette en helt ny standard for sikkerheten på
flyplassene. Forhåpentligvis vil vi også se en positiv vekst i forebyggende
sikkerhetstiltak i fremtiden hvor flyplasser til en viss grad slutter å spille med åpne kort.

Kronikk skrevet av Ragnar Hatlem.
Foto: Thor Udø