Flyets og flyplassens sikkerhet

Kronikk: Ragnar Hatlem

Flyplasser og fly er et attraktivt mål for terrorister. Vi hører til stadighet om terrorangrep og folk som blir stoppet i kontroller med sprengstoff og våpen. Mange blir hindret før de rekker å fullføre angrepet, men det finnes ennå folk som klarer å bringe med seg sprengstoff på flyet (den aller siste: mannen med sprengstoff i trusa, første juledag 2009). Så lenge det finnes ett gjennomført angrep i året, så finnes det årlig ett for mye. Når først et slikt angrep blir fullført, utgjør det ofte et massedrap.
Dessverre fungerer sikkerhetspraksisen til de fleste flyplasser verden over dårligere enn hva den kunne gjort fordi det blir handlet alt for passivt. Istedenfor å komme terroristene i forkjøpet med konstruktive sikkerhetstiltak som forebygger angrepene, ligger alltid flyplasskontrollene et skritt bak. Et skritt bak det første angrepet! Med andre ord forandrer man bare angrepsmetoden. Man lar terroristene angripe på nytt, men ikke på samme måte.
Det er for eksempel formodninger om at Madrid–bombene i 2004 ble utløst via mobilnett. Følgene av dette er at flere undergrunnsbaner deaktiverer mobilnettet.
Terrorister har også brukt bomber som var nærmest usynlige i alle kontroller, men som de måtte entre flytoalettet for å antenne. Da tenker jeg spesielt på flyet fra Ahvaz i 2009. Følgene av dette er forbud mot bruk av WC i fly innen 60 minutter før landing.
Det ble planlagt å bruke væskebaserte bomber på Heathrow i London, august 2006. Følgene ble forbud mot væsker inn på fly.
Terrorister gjemte bomber i skoene (sko-bomberen Richard Reid). Følgene er skokontroll.
Og videre fortsetter det. Poenget mitt er at det ikke nytter å opprette tiltak mot særegne angrep. Spesielt tragisk er det at terroristene ofte rekker å gjennomføre angrepet én gang før tiltakene blir satt i bruk. Man må bytte spillereglene og ikke la terroristene gjøre det første trekket. Sikkerhetskontrollene må i større grad begynne å bruke effektive og forebyggende forberedelser på angrep.

Et foretak som har fungert er forsterkede cockpit-dører, selv om dette er en direkte følge av 9/11-katastrofen. I 2004 ble det i Norge satt krav fra Luftfartstilsynet om at cockpit-dørene på flyene skal være skuddsikre og bare mulig å åpne fra innsiden. Det skulle hindre uautorisert inngang til cockpiten. Det sier seg selv at det blir vanskeligere å kapre et fly hvor man ikke bare kan spasere rett inn i cockpiten.
Noe jeg har stor tro på i fremtiden er den såkalte naken-skanneren. Den avslører absolutt alt man bærer på seg og jeg har stor tro på at dette kan føre til en gledelig stor nedgang i prosentdelen på hvor mange som klarer å bringe med sprengstoff på fly. Samtidig er det også mange aktive protester mot å integrere skanneren på flyplasser fordi den nettopp avslører alt. Inkludert piercinger, silikonbryster, intime soner, tatoveringer, proteser osv.
Skanneren er per dags dato foreløpig bare under testing på flyplasser i få land. England og Nederland er blant dem (Heathrow, Manchester og Amsterdam), og det er fortsatt stor tvil om den kommer til å bli brukt i Norge. I England er det også stor debatt om naken-skanneren bryter lover mot barnepornografi. Loven sier nemlig at det ikke er tillatt å lage uanstendige bilder av barn.
Denne diskusjonen har blant annet resultert i at en flyplass i Manchester nå ikke bruker skanneren på barn under 18 år. Selv mener jeg dette er tragisk og om fenomenet sprer seg til andre flyplasser vil det nok bare bidra til at terroristene utnytter barn til å få kruttet inn på flyet. Engelske politikere diskuterer derfor heftig om det skal vedtas nye lover som fritar flyplasspersonalet fra barnepornografilovene som hindrer dem i å utføre fullstendige sikkerhetssjekker.
Totalt sett ser vi uansett postive tall når det gjelder sikkerheten på flyplasser og fly. Spesielt etter 9/11-tragedien har vi sett flere direkte tiltak som har reddet mangfoldige liv. Men det finnes alltid rom for forbedringer og jeg har stor tro på at den nye skanneren kommer til å bli Slik fungerer skanneren utbredt innen få år og vil sette en helt ny standard for sikkerheten på
flyplassene. Forhåpentligvis vil vi også se en positiv vekst i forebyggende
sikkerhetstiltak i fremtiden hvor flyplasser til en viss grad slutter å spille med åpne kort.

Kronikk skrevet av Ragnar Hatlem.
Foto: Thor Udø