Skjenkebevilling på Tangen

Tekst: Marte Isaksen og Stine Frivold.
Foto: Marte Isaksen.

I januar i år ble det vedtatt at Tangen vgs vil få skjenkebevilling i skolens restaurant, Himmel og Hav. Eva berg, rektor ved skolen, og Wenche Westergren, avdelingsleder på restaurant og matfag, er svært fornøyd med avgjørelsen.

I forkant av at Tangen flyttet til sin nye adresse ble det søkt om skjenkebevilling til restauranten «Himmel og Hav» som befinner seg i første etasje av det nye bygget. Først ble det sendt en søknad til fylkesrådmannen som støttet forslaget. Deretter ble den behandlet av administratoren ved Kristiansand kommune. Formannskapet stemte flertall, mens det var SV og KRF som stemte i mot. Disse anket saken til bystyret, hvor saken ble behandlet i januar. Søknaden fikk flertall og ble stående.

For elevene vil dette innebære å lære hvordan man skal servere alkohol, og ha kunnskaper om både vin og øl. Avdelingslederen for restaurant og matfag, Wenche Westergren, hevder at eleven vil ikke merke den store forskjellen i undervisningen, annet enn at de vil få opplæring også innenfor dette.

Tilbudet om alkohol vil selvfølelig ikke være tilstede i skoletiden, eller under restaurantens åpningstid, sier Eva Berg. Kun til lukkede arrangementer vil tilbudet stå. Også under lukkede selskap der elvene ikke er involvert. Slik at man kan låne lokalet til for eksempel feiringsmiddag eller bedriftsmiddag.

Både kantinen og restauranten er drevet av profesjonelt personell som har flere år med god erfaring innenfor yrket, og ettersom at man visste at tangen ville få store lokaler til nettopp kantine og restaurant søkte vi om vedtaket, sier rektoren. De to ser ikke på skjenkebevilgningen som annet enn positivt og mener at det kun vil få positive følger for skolen.

Næringen som dreper for penger

Tekst: Mari Støle
Foto: NOAH / Dyrebeskyttelsen

Hva ville du sagt hvis du ble plassert i et bur som er like lite som en handlevogn, der alle dine naboer er, som deg, stengt inne i små nettingbur. Må den i buret over deg på do, får du deg en uventet og ubehagelig dusj. Er du uvenn med en i samme bur som deg kan døden stå for tur. Det er slik dyrene på pelsfarmer har det.

NOAH - en anti-pels organisasjon

Torsdag 21. januar hadde NOAH sitt sjette fakkeltog mot pels. I åtte byer stilte tusenvis av engasjerte mennesker opp med plakater og fakler. Fakkeltogene har økt interessen og satt stor fokus på pelsindustrien og dyreoppdretting. Siden sitt første fakkeltog har NOAH utrettet mye. Stadig flere mennesker er klar over hvordan dyrene på pelsfarmene har det, og de fleste i dag vet at vi ikke trenger pels for å holde oss varme. Vi har mange materialer vi kan bruke til klær, som IKKE innebærer å skade dyrene. En pelskåpe består av ca. 80 mink. Altså 80 liv for et varmt klesplagg. Når vi har så gode alternativer til pels som vi har i dag, er det verdt det?

“Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge. ”

- Den Norske Veterinærforening, 2009

Minker og rever på skandinaviske pelsdyrfarmer

Så hvorfor er dyreoppdretting fortsatt lovlig?

67 prosent av norske pelsfarmer er blitt lagt ned siden 1996. Men med 414 resterende pelsfarmer i drift, er det fortsatt en lang vei igjen til at alle er blitt lagt ned. Til tross for at de fleste politiske partiene har vært svært positive til avvikling av all pelsdyrnæring, så har det ikke blitt til de store endringene enda. Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Italia, Kroatia og Irland har lagt ned mange pelsfarmer og forbydd pelsdyroppdretting. Det er på tide at Norge følger etter. Hver gang jeg ser ei gammel dame med en pelskåpe blir jeg litt småkvalm. Alt jeg tenker på at den kåpen en gang var et dyr. Jeg mener at ville dyr er noe av det som bidrar til å gjøre naturen vakker. Det er unaturlig at et dyr skal leve på en pelsfarm, når dyret er skapt for å leve i det fri. Det går imot alle instinktene til et dyr å leve innesperret. Dyrets naturlige bevegelser er ikke lengre mulig i et lite bur. Dyr har også følelser, akkurat som oss mennesker, og selv om vi alle vet det, blir dyrene likevel behandlet på denne måten.

Cultiva – Sport eller kultur?

Tekst: Maria Mørkestøl
Foto: Per-Kåre Sandbakk/NRK

Cultiva holder millionbeløp tilbake inntil Stiftelsestilsynet har klargjort om de kan fortsette å gi støtte til sportsformål.

Cultiva er en stiftelse med formål om å gi økonomisk støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Sørlandets hovedstad, Kristiansand. Nå setter de en stopper for utdeling av penger. Grunnen til dette er at det statlige Stiftelsestilsynet skal bestemme om Cultiva kan fortsette å gi støtte til sportslige arrangementer.

25. november i fjor gav bystyret et klart nei til å gi IK Start seks millioner i støtte. De oppfordret samtidig Cultiva til å finansiere fotballklubben. Cultiva sa ja til å gi vekk millionene til Start. I det hele tatt er det mange som mener det er feil at Cultiva gir stipend til sportsorganisasjoner og -arrangementer. Cultiva må velge, enten får de gi penger til det de skal, som er kultur, eller så får de skifte navn til Sportiva, og begynne å gi penger til sportslige arrangementer.

Det er også støtte å få for de unge i Kristiansand. Cultiva Ekspress er navnet på stiftelsen for de unge som søker prosjektstipend. Ekspress driver også workshops som man kan være med på, og ikke minst kan de unge håpefulle få hjelp til prosjektene sine av en mentor.

Så får vi se hvordan det går, om Cultiva Ekspress holder seg til kun kultur i framtiden, eller også de må være økonomisk støtte for fotballen og annen sport. Men at det vil bli en diskusjon hvorvidt stiftelsen skal bli hetende Cultiva eller Sportiva er sikkert.

Fakta om Cultiva:
- Etablert 6. desember 2000
- Navnet kommer fra det latinske ordet “cultio”, som betyr “å dyrke”
- Cultiva sikrer arbeidsplasser og gode levekår i byen ved å gi penger til kunst- og kulturprosjekter.
- Pr. 31. oktober 2006 forvaltet stiftelsen en kapital på 159,6 millioner kroner.

Kan ikke Norge bare kjøpe Island?

Lederen – Henrik Govertsen

I 2008 opplevde verden en av historiens verste økonomiske kriser. Deler av det internasjonale markede falt sammen, og drøssevis av mennesker rundt om i verden ble arbeidsløse. Det var likevel et lite land i Vest-Europa som skulle bli krisas store taper; nasjonen Island var nær å gå konkurs. Det skapte enorme overskrifter og oppmerksomhet i tiden som fulgte. Mange har vel kanskje stilt seg spørsmålet; kan ikke Norge bare kjøpe Island?

Island er en viktig nasjon i Vest-Europa, blant annet fordi de gjennom årenes løp er det landet som kanskje har tatt best vare på kulturen fra norrøn tid. Av alle land som en gang var norrøne er islandsk det språket som ligger nærmest det originale norrøne. Historisk sett har Norge mange fellestrekk med Island. Vikingtiden stod sterkt i begge landene, og de var begge beryktet i verden for sine vikinger som drakk, stjal og myrdet. Det er klart at i forhold til et eventuelt oppkjøp så er det jo fordeler med den relativt like historien.

Men hvorfor vil vi kjøpe Island? Er det fordi vi bryr oss om dem, eller er det fordi vi ønsker oss makt? Norge er et lite land som gjennom historiens løp har vært en form for nikkedukker som har lite innflytelse på verden. Men det er klart at dersom vi kjøper opp diverse land, og dermed redder dem fra konkurs og styrer dem videre, så vil jo det forandre verdens syn på oss. Vi vil fremstilles som the good guys og frelseren. Dette samtidig som vi plutselig får mer land og flere folk å styre over. Det kan jo etter hvert utvikle seg til å bli avgjørende for Norges framtid, og Norges stilling i verdenspolitikken. Kanskje vi kan gå fra å være det lille landet i nord som er flinke med fred men som ingen har hørt om, til å bli mer kjent og få en bedre innflytelse på verdenspolitikken.

Men er det ikke respektløst, egoistisk og utspekulert å bruke et lands økonomiske fall til vår egen fordel og oppreisning? Utnytte det at Island er nært å gå konkurs til å gi oss selv mer makt?

Men politikk er jo utspekulert!

Ja, og når resten av verden er så maktsyke og utspekulerte, da må kanskje vi, lille Norge, også hive oss på den bølgen, eller hva?

Men er det så lurt å kjøpe Island, sånn rent praktisk? Ja, som nevnt så får vi mer land, og grunnlag for mer makt. Men et land som er nær å gå konkurs må vel ha en saftig gjeld i tillegg. Skal Norge bare overta den også? Bruke av vårt oljefond – våre penger – for å betale gjelden til en liten nasjon nordvest for oss? Er det dette vi vil? Er det egentlig så lurt? Og er det så mye makt å hente?

Jeg tror Norge bør fortsette å bygge sin egen identitet. Det har de gjort de siste 100 årene, og vi har absolutt klart å bygge opp et sterkt land på kort tid. Dette kanskje spesielt etter andre verdenskrig. Jeg tror også vi bør fortsette å bygge opp vår nasjon på egen hånd. Vi har en nasjon vi har god grunn til å være stolt av, og jeg tror ikke utviklingen av nasjonen Norge er ferdig.

Lederen er skrevet av redaktør Henrik Govertsen (bildet)
Foto: Thor Udø

Mandal, Soleklart?

Tekst og foto: Malin Wiig Stangeland

Midlertidige parkeringsplasser i Mandal

Mandal har den siste tiden tatt i bruk et nytt slagord, som noen mener skal speile byen og gi en visjon av hva man kan forvente at den byr på. Mandal – soleklart! var vel kanskje å ta litt hardt i? Hva er soleklart, og hvem la egentlig fram dette slagordet? En ting som i alle fall er sikkert er at Mandal soleklart er byen som er tregest når det gjelder utvikling. For å ta et eksempel kan vi ta fram Mandals nye Amfisenter, som i følge planene skulle stått klart i det nye året 2010. Dette kan vi nok se langt etter, for senteret det er ennå ikke begynt på. Det som er trist er at syv år har gått siden Mandal kommune opplyste om begynnelse av utbygning av det som skulle bli et nytt stort kjøpesenter. Noe som faktisk har skjedd er riving av gamle rutebilstasjonen, hvor Sørlandsruta hadde kontorer. Dette bygget var ikke av det flotteste i byen, så at det forsvant gjør nok ikke så mye for de fleste, men det som har kommet som erstatning er en hau med nye midlertidige parkeringsplasser som heller ikke er så veldig vakkert midt i Mandal by. Noe må vi kunne tåle, men vi får se hvor lenge disse midlertidige parkeringsplassene blir værende. Spør du Mandal bystyre vil de nok ”soleklart” forsvinne når tiden er inne for utbygning av Amfisenteret. Men når dette blir kan vi visstnok være så gode å lure oss i hjel på.

Men hvorfor vil Mandals innbyggere vise til en falsk visjon? Mesteparten av Mandals innbyggere drar til Kristiansand når de skal handle, dette fordi at byen har et mangfold av butikker og godt utvalg av varer. Men hvordan har de klart dette? Når sant skal sies så har også Kristiansand et ganske mye større innbyggertall på hele 80.000, målt opp mot Mandal sine 14.000. Dette har nok en god del å si for hvilke kjeder som kan etablere seg i byene, men Kristiansand har likevel noe Mandal ikke ennå har; fornuft til å tørre å satse! Tross finanskrisa som har vært kan ikke alt legges på is, for vi trenger nye visjoner, ideer og mål. Mål som skal oppnås! Det som gjenstår å se nå er hvordan det går med det planlagte kulturhuset som skal stå klart på nedre Malmø i Mandal i 2012. Vi venter spent og tillater oss selv å si at vi ikke tror det før vi får se det.

Dagens Amfi-senter i Mandal

Mandal er på vei i feil retning, og flere og flere vil søke de større byene hvor de kan få det de trenger. I tillegg mistet Mandal også nettopp sitt eneste parfymeri som har vært i byen i 11 år. Mange fortvilede kunder må nå til Kristiansand for å få kjøpt samme tilsvarende selektive produkter og det som skjer når denne handelen blir tatt her er at resten av dagligdagse varer og produkter også blir handlet i Kristiansand. Det Mandal ikke ser er at de mister sine egne innbyggere, ikke bare forbipasserende eller tilreisende fra andre byer som egentlig er målgruppen til Mandal. Når alt dette er sagt er Mandal likevel en by full av kultur og aktiviteter. Særegenhet er noe som står høyt, både på godt og vondt. Mandal er kanskje ikke ment å være den største handelsbyen, så muligens må vi bare akseptere å måtte dra til Kristiansand når man skal handle. En liten tur til diverse nabokommuner er jo ikke å forakte? Både når det gjelder tilreisende fra Lillesandsområdet, Søgne, Mandal og Lindesnesregionen. Likevel må det sies at disse små bykommunene som ligger spredt rundt på Sørlandet virkelig har noe helt eget å by på. Tradisjonsrike festivaler, byliv og et nært og godt miljø. Hvem vet, kanskje Kristiansand har noe å lære av sine nabokommuner de også? Slik som Mandal by soleklart har noe å lære av Kristiansand.

Rånemiljøet i Søgne

 

Tekst: Rebecca Sortland
Foto: Elisabeth T. Thomassen

Søgne er for mange folk kjent som et harry bondeland. En del av grunnen til dette er de såkalte Søgnerånerne. Faste ruter, faste biler, store stereoanlegg med jenter som passasjerer. Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, som betyr ukastrert hanngris.

Rånerne pleier å ha faste ruter som de kjører, og er det glatt på veiene med mye snø, så er det Høllen Vest og Lohnelier som gjelder, da det handler om å sladde så mye som mulig. Høllen – Tangvall er også en fast strekning, hvor det også er stopp på Esso for å hive innpå den berømte Essoburgeren. På Ålo kjører de også som villmenn hele året.

- Bakhjulstrekk og massivt stereoanlegg er en selvfølge, sier råneren Andreas.

Vi trenger nesten ikke spørre om favorittbilen:

- Volvo, og for noen outsidere går det i BMW eller Golf, sier søgneråneren Joakim.

Fordi de bruker så mye tid i bilen sin, er komfort viktig, og det er viktig å fikse opp bilen, på utsiden som innsiden. Med senket bil, spoilere og sotete vinduer kan det virkelig ikke gå galt. Wunderbaum og muligens et par terninger er noe det er særdeles viktig å ha hengende fra speilet. Når Wunderbaumen er oppbrukt, så skal den fremdeles henge midt på frontruta. Til jul kan bilen kanskje bli pyntet opp med litt julelys, og gjerne et lite juletre med lys på panseret. Innsiden blir fin med skinnseter, rally-pedaler, stilig girspake og jenter i passasjersetet.

Passasjerer er alltid med, aller helst jenter som kanskje er litt småredde, eller gutter som bare sitter på for de ikke har lappen eller bil selv.

- Vi er jo flokkdyr, blir det sagt. Rånerne holder nemlig sammen. Moro og et lite stykke tidsfordriv er grunnen til disse råneturene. Folk som sier at de er flinke og råe på sladdinga, men som egentlig ikke har kontroll i det hele tatt, blir ikke godt tatt imot.

- Det er bare irriterende, sier rånerne vi møter.

Vegvesenet har også bekreftet at de har godkjent at veiene i Søgne og Songdalen blir brukt til årets arrangement av Rally Sørlandet 2010. I Søgne er det Årstølvegen som skal brukes.

Flyets og flyplassens sikkerhet

Kronikk: Ragnar Hatlem

Flyplasser og fly er et attraktivt mål for terrorister. Vi hører til stadighet om terrorangrep og folk som blir stoppet i kontroller med sprengstoff og våpen. Mange blir hindret før de rekker å fullføre angrepet, men det finnes ennå folk som klarer å bringe med seg sprengstoff på flyet (den aller siste: mannen med sprengstoff i trusa, første juledag 2009). Så lenge det finnes ett gjennomført angrep i året, så finnes det årlig ett for mye. Når først et slikt angrep blir fullført, utgjør det ofte et massedrap.
Dessverre fungerer sikkerhetspraksisen til de fleste flyplasser verden over dårligere enn hva den kunne gjort fordi det blir handlet alt for passivt. Istedenfor å komme terroristene i forkjøpet med konstruktive sikkerhetstiltak som forebygger angrepene, ligger alltid flyplasskontrollene et skritt bak. Et skritt bak det første angrepet! Med andre ord forandrer man bare angrepsmetoden. Man lar terroristene angripe på nytt, men ikke på samme måte.
Det er for eksempel formodninger om at Madrid–bombene i 2004 ble utløst via mobilnett. Følgene av dette er at flere undergrunnsbaner deaktiverer mobilnettet.
Terrorister har også brukt bomber som var nærmest usynlige i alle kontroller, men som de måtte entre flytoalettet for å antenne. Da tenker jeg spesielt på flyet fra Ahvaz i 2009. Følgene av dette er forbud mot bruk av WC i fly innen 60 minutter før landing.
Det ble planlagt å bruke væskebaserte bomber på Heathrow i London, august 2006. Følgene ble forbud mot væsker inn på fly.
Terrorister gjemte bomber i skoene (sko-bomberen Richard Reid). Følgene er skokontroll.
Og videre fortsetter det. Poenget mitt er at det ikke nytter å opprette tiltak mot særegne angrep. Spesielt tragisk er det at terroristene ofte rekker å gjennomføre angrepet én gang før tiltakene blir satt i bruk. Man må bytte spillereglene og ikke la terroristene gjøre det første trekket. Sikkerhetskontrollene må i større grad begynne å bruke effektive og forebyggende forberedelser på angrep.

Et foretak som har fungert er forsterkede cockpit-dører, selv om dette er en direkte følge av 9/11-katastrofen. I 2004 ble det i Norge satt krav fra Luftfartstilsynet om at cockpit-dørene på flyene skal være skuddsikre og bare mulig å åpne fra innsiden. Det skulle hindre uautorisert inngang til cockpiten. Det sier seg selv at det blir vanskeligere å kapre et fly hvor man ikke bare kan spasere rett inn i cockpiten.
Noe jeg har stor tro på i fremtiden er den såkalte naken-skanneren. Den avslører absolutt alt man bærer på seg og jeg har stor tro på at dette kan føre til en gledelig stor nedgang i prosentdelen på hvor mange som klarer å bringe med sprengstoff på fly. Samtidig er det også mange aktive protester mot å integrere skanneren på flyplasser fordi den nettopp avslører alt. Inkludert piercinger, silikonbryster, intime soner, tatoveringer, proteser osv.
Skanneren er per dags dato foreløpig bare under testing på flyplasser i få land. England og Nederland er blant dem (Heathrow, Manchester og Amsterdam), og det er fortsatt stor tvil om den kommer til å bli brukt i Norge. I England er det også stor debatt om naken-skanneren bryter lover mot barnepornografi. Loven sier nemlig at det ikke er tillatt å lage uanstendige bilder av barn.
Denne diskusjonen har blant annet resultert i at en flyplass i Manchester nå ikke bruker skanneren på barn under 18 år. Selv mener jeg dette er tragisk og om fenomenet sprer seg til andre flyplasser vil det nok bare bidra til at terroristene utnytter barn til å få kruttet inn på flyet. Engelske politikere diskuterer derfor heftig om det skal vedtas nye lover som fritar flyplasspersonalet fra barnepornografilovene som hindrer dem i å utføre fullstendige sikkerhetssjekker.
Totalt sett ser vi uansett postive tall når det gjelder sikkerheten på flyplasser og fly. Spesielt etter 9/11-tragedien har vi sett flere direkte tiltak som har reddet mangfoldige liv. Men det finnes alltid rom for forbedringer og jeg har stor tro på at den nye skanneren kommer til å bli Slik fungerer skanneren utbredt innen få år og vil sette en helt ny standard for sikkerheten på
flyplassene. Forhåpentligvis vil vi også se en positiv vekst i forebyggende
sikkerhetstiltak i fremtiden hvor flyplasser til en viss grad slutter å spille med åpne kort.

Kronikk skrevet av Ragnar Hatlem.
Foto: Thor Udø

Avatar – et grafisk vidunder

Tekst: Tobias Ellila

Avatar er en storfilm skrevet og regissert av mannen bak megasuksessen Titanic fra 1997, James Cameron. Avatar består for det meste av dataanimerte elementer, men inneholder også virkelige skuespillere som Sam Worthington, Michelle Rodriguez og Stephen Lang.

Plottet omhandler at mennesker har kolonisert en planet bebodd av høye blå vesener som ser ut som en slags blanding av katt og menneske. Disse vesenene, også kalt Na'vi, bor tett i tett med naturen. Kolonistene har en stor gruveopperasjon på gang hvor de utvinner et eksepsjonelt verdifullt mineral kalt unobtanium. Et enormt reservoar av dette mineralet ligger rett under Na'vienes hellige hjem i et gigantisk tre.

Noen forskere mener det finnes en annen løsning enn krig mellom leiesoldatene som beskytterkoloniene og de innfødte. De har utviklet genetisk modifiserte Na'vikropper, også kalt Avatar, som kan kontrolleres gjennom å la et menneske styre det som ens egen. Her

kommer Jake Sully inn i bildet. Tvillingbroren hans, som hadde styrt en av disse kroppene, var blitt

drept, og kroppen ville ikke kunne styres med mindre noen var genetisk like. Faktumet at de

var tvillingbrødre var nok, og Jake Sully, som takket være en lammelse i beina har måttet gi seg som marinesoldat, kunne nå få en fullt bevegelig kropp. Etter hvert som han lever sammen med Na'viene blir det vanskelig for ham å velge hvilken side han skal jobbe for.

Filmen har fantastiske grafiske elementer og nydelige effekter. Planter og dyr er designet med full av fantasi og originalitet. Det er en fryd for øynene å se slike vakre omgivelser. Alt fra skoger tykke med fossefall, lysende planter og fargerike dyr. Store klipper møter skyene der fossefall renner ned i det ukjente. Det er alltid noe liv på gang i bakgrunnen. Her skapes det en balanse med at alt ikke bare er fryd og gammen, men også industrielt og menneskelig der gruvedriften og hovedkvarteret er. Store kampdrakter og flygemaskiner armert med maskinkanoner og missiler skaper en balanse mellom natur og industri.

Filmen har ingen spesielt merkverdige dramascener, men gjennom filmen finner man en spesiell vinkling hvor mennesker settes i et negativt søkelys. Det merkes ved at man så aldri mennesker bli overfalt og myrdet i kaldt blod, men heller motsatt. I en helhet så er det en velbalansert film med like bra action, spenning og drama, og handlingen vipper aldri for mye mot en side.

Hele konseptet med at filmen har disse avatarene er temmelig originalt etter personlig erfaring. Den var tilfredsstillende og artig vinklet. Lydeffektene var midt i blinken, spesielt fordi de var stilt såpass bra mot hverandre volummessig sett. Det er lite grunn til å mislike filmen, og massevis av grunn til å like den.

Håndballgutta på vei mot EM-gull

Tekst: Martin F. Pedersen
Foto: TV2

Etter to kamper står Norge igjen med ett tap og én seier.

Dette er i form av kampene Kroatia-Norge 25-23 og Russland–Norge 24-28, og de spiller snart mot det klart svakere laget til Ukraina. Hvis Norge vinner mot Ukraina vil Norge stå igjen med fire poeng og vil være klare for mellomrunden.

Vil ha medalje
Landslaget har hele sesongen sagt at de vil ha EM-medalje. Det er flere år siden sist guttene fikk medalje i et mesterskap, men i år er laget ikke plaget av skader, som i fjor da det ble sjetteplass i VM.

- Alle spillerne er toppfokuserte, konsentrerte og tente til å slå Ukraina i neste kamp, sier landslagstrener Robert Hedin til TV2 Sporten. Han sier også at guttene er på vei mot EM-gullet, og det skal hjem.

Kjelling storspiller
Norges klart største profil, Kristian Kjelling, har hatt en treg start mot Kroatia med mange bomskudd og feilpasninger. Det var noe helt annet mot Russland der Kjelling ble toppscorer med hele åtte mål, i tillegg spilte han ikke bare angrep slik han har gjort tidligere, men han spilte både angrep og forsvar. Han stod ved siden av forsvarskjempe Stian Vatne og gjorde hakkemat av det russiske angrepet. Kjelling og Vatne hadde ansvaret for den antatt beste russiske angriperen Konstantin Igropulo, som til vanlig spiller i Barcelona.

Byens beste kebab

 Tekst: Benjamin Røynestad, Martin Pedersen og Ragnar Hatlem
Foto: Ragnar Hatlem

Rosa Panter:

Service: Her blir man tatt godt imot. Kokkene er svært vennlige og man føler seg velkommen.

Pris: 70 kroner for en mellomstor kebab.

Kebab: Kebaben smaker veldig godt. Den er fylt rikelig helt opp til topps og de har vært spesielt gode til ikke å spare på kjøttet. Lefsa er verken mer eller mindre enn hva den burde være. Kebaben i seg selv er såpass stor at det holder til en middag.

Helhet: Inntrykket man sitter igjen med etter å ha spist kebab på Rosa Panter er bra. Servicen er god, prisene er overkommelige og kebaben smaker fortreffelig. Jeg trekker ned på rensligheten. Stolene og bordene var noe skitne, samt at butikken ikke hadde hatt vondt av en oppussing.

Karakter: 7/10

Luga Grill:

Service: Kokkene sparer seg for småprat og servicen strekker ikke helt til. Man får det man ber om og ikke noe mer.

Pris: 75 kr for en stor kebab.

Kebab: Denne er eventyrlig. Førsteinntrykket gjorde meg noe skeptisk, men kebaben gjør alt dette godt igjen. Kjøttet er godt stekt og har en fin ”grillsmak”, som gir denne kebaben en egen personlighet. Grønnsakene er ferske og lefsa er saftig.

Helhet: Inntrykkene etter å ha spist kebab fra Luga er stort sett gode. Servicen er ikke noe å klappe i hendene for, og har rom for forbedring, men man kan ikke utelukke at kebaben smaker fabelaktig.

Karakter: 9/10

Start Grill:

Service: Det var en rimelig god service, med hyggelige folk bak kassa. De er flinke til å føre en hyggelig samtale. I tillegg er lokalene er en av de fineste, med gode stoler og bra bord.

Pris: 65kr for en original kebab er ganske pris.

Kebab: Kebaben har veldig godt og har mørt kjøtt, men det er et lite minus med grønnsakene. De virker nemlig ikke helt ferske. Dressingen derimot var knallgod, men ble litt i det meste laget.

Helhet: Start Grill har er en veldig god kebabrestaurant med god kebab og gode lokaler. Bare et lite minus med lite ferske grønnsakene.

Karakter: 7/10

Pizza Crown:

Service: Servicen er helt OK, men de ansatte kan være litt hissige. Bordene er ofte skitne og det er flekker på sofastolene.

Pris: God pris - 50 kr for den miste og 60 kr for den større.

Kebab: Dette er den minst smakfulle kebaben i byen. Den har for mye dressing, kjøttet funker helt greit, salaten var god, men brødet er litt tørt.

Helhet: Svakeste kebaben i byen, men funker for å fore seg på fylla, om det skulle være krise. Den holder rett og slett ikke mål!

Karakter: 3/10

Internet Café:
Service: Helt normal service - hyggelige folk. Rent og pent.

Pris: Dyrt! En av kebabene koster hele 100 kr, men den er derimot veldig stor.

Kebab: Kebaben var veldig grei, kjøttet var mørt og tilbehøret var helt greit. Brødet var som vanlig veldig tørt. Ikke på topplisten for å si det slik!

Helhet: Veldig lite spennende, og kebaben var helt standard.

Karakter: 5/10

Mer vekt på sex

Hvor mye vektlegges sexlivet ditt? Det er ikke alltid hvor ofte man har sex som teller, men hvorvidt man er fornøyd med det

Tekst og foto: Lisa M. Austad

Undersøkelser viser at nordmenn skulle ønske de hadde dobbelt så mye sex som de har nå. Likevel har vi like mye sex som for tjue år siden.

Vi har bare sex én til to ganger i uka, til tross for at kondomsalget går opp. Noe annet som har steget, er utdanning. En større karriere vil utsette deg for mye stress, som er den mest lystdrepende faktoren av alle. Men hva er unnskyldningen for de som vil ha mer sex? Hvis alle vil ha mer, burde tallet ha steget for lenge siden, men slik er det altså ikke. Dette kan enten komme av at noen lyver om sin lyst (i likhet med hvor mange sexpartnere de har hatt), eller så har man lyst på sex med en annen enn partneren sin. Hvis ingen av disse stemmer så må det jo være at man har veldig lyst på sex, men man har ingen å ha sex med. Uansett hva du går igjennom så finnes det alltid en løsning.

Men hvor viktig er sex egentlig? En vis mann sa en gang at hvis du har et bra sexliv teller det ti prosent, mens hvis du har et dårlig sexliv teller det nitti prosent. Kun fordi du ikke har sex veldig ofte, så betyr ikke det at sexlivet er dårlig. Faktisk er det mange par som har sex litt sjeldnere fordi når de da har sex varer det lengre og er mye heftigere. Sex er viktig i vår kultur fordi det uttrykker kjærlighet. Det er en bekreftelse på at man elsker hverandre, og for å ha et fungerende parforhold må man ha et fungerende sexliv. De beste utgangspunktene er når man har likt syn på hvor ofte man vil ha sex, hvorfor man har sex og hvordan sexen skal være. Likevel kan motsetninger føre til tiltrekning av hverandre med tanke på nye og spennende opplevelser.

Det er også slik at hvor mindre sex man har, jo mindre sexlyst får man. For å løse dette må den med minst sexlyst strekke seg litt lengre, mens den med mest sexlyst ikke må presse. Dette virker negativt. Dere må være åpne, og lære hverandres tenningsmønstre. Lær deg hva den andre tenner på, for det er en stor forskjell mellom kjønnene. Kvinner tenner ofte på berøring. De trenger å føle seg trygge, ikke minst anerkjent. Menn er mye enklere slik, de tenner helst på hva de kan se.

Mangel på lyst er ofte hos kvinner, men det finnes ting som kan få begge parter i stemning. Likevel kan man fort føle seg presset og det vil gi motsatt resultat. Ofte er det et dårlig resultat som fører til at lysten forsvinner.

Man har ofte dårlig sex uten stemning. I følge amerikanske studier skal rett stemningsmusikk ha stor effekt på lysten. Faktisk har jazzelskere mest sex, kanskje ikke så rart med tanke på at jazz i sin tid var slanguttrykk for sex. Sexleketøy kan også være med på å få opp lysten fordi alt blir plutselig så nytt og spennende. Men pass på, for dette kan også oppleves som press. Tipset her er: aldri undervurder forspill. Det handler ikke om å nå klimaks, men om hva som skjer underveis.

Undersøkelser viser at nordmenn skulle ønske de hadde dobbelt så mye sex som de har nå. Likevel har vi like mye sex som for tjue år siden.

Vi har bare sex én til to ganger i uka, til tross for at kondomsalget går opp. Noe annet som har steget, er utdanning. En større karriere vil utsette deg for mye stress, som er den mest lystdrepende faktoren av alle. Men hva er unnskyldningen for de som vil ha mer sex? Hvis alle vil ha mer, burde tallet ha steget for lenge siden, men slik er det altså ikke. Dette kan enten komme av at noen lyver om sin lyst (i likhet med hvor mange sexpartnere de har hatt), eller så har man lyst på sex med en annen enn partneren sin. Hvis ingen av disse stemmer så må det jo være at man har veldig lyst på sex, men man har ingen å ha sex med. Uansett hva du går igjennom så finnes det alltid en løsning.

Men hvor viktig er sex egentlig? En vis mann sa en gang at hvis du har et bra sexliv teller det ti prosent, mens hvis du har et dårlig sexliv teller det nitti prosent. Kun fordi du ikke har sex veldig ofte, så betyr ikke det at sexlivet er dårlig. Faktisk er det mange par som har sex litt sjeldnere fordi når de da har sex varer det lengre og er mye heftigere. Sex er viktig i vår kultur fordi det uttrykker kjærlighet. Det er en bekreftelse på at man elsker hverandre, og for å ha et fungerende parforhold må man ha et fungerende sexliv. De beste utgangspunktene er når man har likt syn på hvor ofte man vil ha sex, hvorfor man har sex og hvordan sexen skal være. Likevel kan motsetninger føre til tiltrekning av hverandre med tanke på nye og spennende opplevelser.

Det er også slik at hvor mindre sex man har, jo mindre sexlyst får man. For å løse dette må den med minst sexlyst strekke seg litt lengre, mens den med mest sexlyst ikke må presse. Dette virker negativt. Dere må være åpne, og lære hverandres tenningsmønstre. Lær deg hva den andre tenner på, for det er en stor forskjell mellom kjønnene. Kvinner tenner ofte på berøring. De trenger å føle seg trygge, ikke minst anerkjent. Menn er mye enklere slik, de tenner helst på hva de kan se.

Mangel på lyst er ofte hos kvinner, men det finnes ting som kan få begge parter i stemning. Likevel kan man fort føle seg presset og det vil gi motsatt resultat. Ofte er det et dårlig resultat som fører til at lysten forsvinner.

Man har ofte dårlig sex uten stemning. I følge amerikanske studier skal rett stemningsmusikk ha stor effekt på lysten. Faktisk har jazzelskere mest sex, kanskje ikke så rart med tanke på at jazz i sin tid var slanguttrykk for sex. Sexleketøy kan også være med på å få opp lysten fordi alt blir plutselig så nytt og spennende. Men pass på, for dette kan også oppleves som press. Tipset her er: aldri undervurder forspill. Det handler ikke om å nå klimaks, men om hva som skjer underveis.

Leder: Hvem skal styre skolen?

Lederen – av Henrik Govertsen
Foto: Thor Udø

Hvem skal styre skolen? Og hvem skal bestemme hvem som skal styre skolen? Tydeligvis ikke skolen selv; elevene…

Per dags dato er aldersgrensen for stemming ved politisk valg 18 år. Det har det vært lenge, og de fleste tenker ikke over det, og mener det er en riktig alder. Men jeg tror at de her undervurderer de som er yngre enn 18 år. Valgekspert Frank Aarebråt har uttalt at aldersgrensen like gjerne kan senkes til 12 år. Jeg vet ikke om det kanskje er litt ungt, men jeg tror definitivt at det finnes drøssevis av 16-åringer i Norge som er bedre oppdatert på den politiske fronten og har en bedre formening om hva de ville ha stemt enn mange 18-åringer. Er det ikke egentlig på sin plass at folk som selv går på skole skal burde være med på å bestemme hvem som skal styre skolen?

Mange av dagens politikere – og velgere for den saks skyld – har omtrent ikke satt sine bein i en skole siden de selv gikk der. Og det fokuseres mest på kunnskap, og nytt og interessant pensum. Men jeg tror det ligger vel så mye i at lærerne er engasjerende og gode. Du kan utdanne deg lærer, men du kan ikke utdanne deg god lærer. Man kan jo ha så mange mastergrader man bare vil, men hvis man ikke har evnen til å fremlegge stoffet på en interessant og engasjerende måte er det bortkastet. Bør ikke elever selv får lov til å si sine meninger om skolen?

I dag er det slik at det er folk som går i andre klase videregående som er de yngste skoleelevene som kan stemme ved valg. Personlig var jeg politisk interessert tidlig, og tror jeg kunne ha stemt seriøst i et valg når jeg var 15-16 år. Og folk som går i tiende klasse vet hva de mener mangler i grunnskolen og hva som bør gjøres der. Det er garantert mange tiendeklassinger som er fullt skikket til å stemme isteden for en haug av hjelpeløse 18-åringer som så vidt vet hvilke partier som sitter i regjering, hvem som er statsminister og hvilket parti han representerer. Politikerne sier ”Vi vil skolens beste”. Men de beste til å vurdere hva skolens beste er må jo uten tvil være elevene selv.

Norge ligger etter

Tekst: Tobias Ellila
Illustrasjon: Simen Søbye

Det bygges rekordmange atomkraftverk i verden, men Norge ligger langt etter. Ingen atomkraftverk skal bygges i nærmeste fremtid.

Over hele verden utvikles det atomkraftverk med omtanke på klima, fordi det eneste atomkraftverk slipper ut er vanndamp. Det så ut til at Norge skulle få seg sitt første atomkraftverk da Thor Energy virket som å skulle slå seg sammen med Statkraft. Thor Energy jobber med å utvikle mer effektive metoder til å utnytte energi fra thorium som Norge er rikt på, og Statkraft er en statsfinansiert strømleverandør.

Statkraft trakk seg fra samarbeidet da staten ikke gav dem tillatelse til å utvikle atomkraft. De ville ikke kommentere saken.

Det ville ikke være så mye forskjell hvis et atomkraftstøttende parti satt i regjeringen, men det ville gått mer penger til forskning og utvikling av atomkraft. For øyeblikket er det ingen plan om å etablere atomkraftverk, kanskje ikke før om flere tiår, sier Hans Olav Otterlei, talsmann for Thor Energy.

Norge har ikke så gode holdninger til atomkraft. For 30 år siden var det et aktuelt tema, men så kom Three Mile Island-ulykken i USA, og da ble atomkraft uaktuelt i Norge. Norge har vannkraft som fortsatt står for mesteparten av norsk strømproduksjon. Det er både effektivt, miljøvennlig og ikke for dyrt i drift. Tsjernobyl-ulykken i 1986 skapte enda mer skepsis til atomkraft.

I 2009 oppstod det interesse for atomkraft med tanke på klima. Over hele verden bygges det atomkraftverk som en alternativ energikilde for å senke CO2-utslipp. Norge produserer såpass mye energi uten store utslipp av CO2 at atomkraft ikke ville vært nødvendig, sier Fredrik Theisen, talsmann for miljøverndepartementet.

Nåværende regjering er imot atomkraftutvikling, og vil ikke tillate det. FrP støtter thoriumutvinning og mener Norge bør utnytte det. Regjeringen vil heller støtte vindkraft, sier Theisen.

Forslag om forbud mot røyking

Tekst: Elisabeth T. Thomassen

Forsker ved HUNT forskningssenter i Trondheim og leder for det som blir kalt verdens største helseundersøkelse, Steinar Krokstad, har kommet med et forslag som angår røykedebatten, som det er mange formeninger om.
Forslaget går ut på å lage en ny lov som gir forbud mot røyking. Planen er å starte i det små og forby ungdommer under 16 år å røyke innen slutten av 2010. Året etter vil røyking bli forbudt for ungdommer under 17 år. Ved slutten av 2012 gjelder dette ungdommer under 18 år. Slik vil det fortsette helt til alle aldersgrupper er rammet.
- Dette ville ha ført til at man hadde utradert røyken uten at man hakket på dem som allerede røyker og prøver å slutte, forklarer Krokstad til Adresseavisen.
Kristiansands ordfører er uenig med Krokstad
Dagfinn Høybråten er mannen bak den fem år gamle røykeloven som ble til for å skjerme ansatte og restaurantgjester mot passiv røyking på offentlige steder. Han mener at etter at den nye loven ble innført er røyking blitt på vei ut, og at summen av det han og andre har jobbet med har virket. Han er helt enig at vi trenger er nullvisjon, men han tror ikke på et totalforbud mot røyking.
Ordfører i Kristiansand kommune, Per Sigurd Sørensen sier seg enig.
- Nei, det er et for radikalt forslag. Det finnes andre måter å stanse røyking på.
- Hvis det blir forbudt å selge røyk i butikker i Norge tror jeg folk ville fått tak i det på andre måter, som å kjøpe det fra utlandet. Folk ville ikke respektert et totalforbud og røyket likevel.
Det eneste positive med et totalforbud er at det kan hindre ikke-røykere i å begynne å røyke. Et totalforbud er ikke gjennomførbart og ikke lurt. Folk ville ikke likt eller respektert det.

Se “3 på gata” i papirversjonen av avisa.

Lokalavis på "fevennen" løs

Kronikk av; Karen-Birgitte Larsen – Frilansjournalist for Kristiansand Avis

Det kan se ut som Fædrelandsvennens opplagsfall vil fortsette inn i det nye året. Vi står over for en ny situasjon i Kristiansands avismarked, noe som viser seg å være tilfelle også i resten av Norge. Etterspørselen etter regionale aviser synker, mens lokal- og nisjeavisenes popularitet er økende.

En undersøkelse gjort i Kristiansand sentrum i slutten 2009 gav et inntrykk av at en stor del av samfunnet er mer glad i og leter etter det nære og lokale når de leser i papiravisene. Lokalpatriotiske nyheter er noe de finner lite av i regionale aviser og riksaviser, og folk tyr derfor ofte til lokalavisene, som er spekket med slikt stoff.

Mediehuset Kristiansand Avis ble opprettet i 2007 for å dekke lokalbehovet i Kristiansand, og allerede i løpet av 2009 doblet avisen sin omsetning og tredoblet opplaget. Kristiansand Avis blir riktignok utgitt kun en gang i uken, men runder snart 40 000 faste lesere. Det er tydelig at lokalavisen fyller en etterlengtet og viktig del i markedet. Når det gjelder lokale saker taper altså Fædrelandsvennen, som i samarbeid med avisforeningen Media Norge, fokuserer på å formidle det mer nasjonale og globale nyhetsbildet.

I en virtuell hverdag, hvor de fleste har mye de skal rekke, vil man helst oppdateres enkelt og effektivt på nyheter. Mange har verken tid eller lyst til å ha med seg avisen rundt omkring og i tillegg bruke lang tid på å lete frem sakene de syntes er interessante, når de med enkle tastetrykk finner det mest aktuelle nyhetsstoffet på Internett. Dette rammer hele mediemarkedet, spesielt aviser som Fædrelandsvennen. Avisa har, siden den ble opprettet i 1875, overlevd på sin store og trofaste gruppe med abonnementer, som det nå ser ut som de mister litt etter litt. At lokalavisene ofte er gratis er et bevisst trekk for å treffe et samfunn som blir mer og mer vant til å motta informasjon gratis. Det spørs hvor lenge folk ønsker å betale for de regionale avisene.

Fædrelandsvennen kan med en viss troverdighet avvise spådommer som dette, de har tross alt flest lesere og har fremdeles monopol på store deler av nyhetsstoffet i Kristiansand. De får allikevel flere og flere besøkende på nettavisen og mister lesere av papirutgaven. Lokalt stoff derimot er noe kristiansandere ønsker å lese når de har god tid, som et avbrekk fra hverdagen. Lokalaviser er ikke nødvendigvis noe man skal ha lest før man tar fatt på dagen, men noe som er aktuelt over en lengre periode. Papirutgaven av en slik avis overlever derfor bedre, rett og slett fordi det er avisen du har med på bussen, deler med kollegaer og kan spare til neste dag om du ikke får lest den ferdig. Det viser seg derfor også å være vanskelig å få besøkende på en nettavisutgave av Kristiansand Avis, fordi den umulig vinner konkurransen med de andre regionale nettavisene når det gjelder trekkplasteret ferskt nyhetsstoff har.

Lokale papiraviser som Kristiansand Avis har likevel en lang vei å gå før de fremstår som konkurransedyktige i forhold til regionsavisene, både når det gjelder layout, bilder og i en viss grad tekstkvalitet. Her trenges større ambisjoner og bredere satsing fra lokalavisenes side. Forstår de sin voksende plass i mediemarkedet, forstår de også at kapringen av den resterende gruppen med avislesere i Kristiansand, innebærer et produkt av en langt høyere kvalitet.

Fedrelandsvennen kjører intensiv markedsføring av abonnementer og vil selge avisen som den er og alltid har vært. De kan fortsette med det eller velge å ta temperaturen på et samfunn og et mediemarked i endring og tilpasse seg det. 2010 kan bli et spennende avisår. Hva blir regionsavisene skjebne, og fortsetter lokalavisene sin opptur? Truer Kristiansands avis med å overta avistronen i Sørlandets hovedstad?

Apropos Avis

Fra og med mandag 18 januar starter vi i redaksjonen opp for fullt med reportasjer og artikler.
Tips på saker kan sendes til: apropos.avis@gmail.com

Følg med videre!